Paavo Järvi med Messiaen
aftenbladet.no
Arnfinn Bø-Rygg
4.12.2019
Messiaen: Le tombeau resplendissant; Les offrandes oubliées, Méditation symphonique; Un sourire; L’ascension, quatre méditations symphoniques. Tonhalle-Orchester Zürich, dir.: Paavo Järvi. Utgitt på Alpha-classics.
Den estetiske dirigenten Paavo Järvi, sønn av Neeme Järvi, er nylig blitt sjefdirigent for Tonhalle-Orchester i Zürich. Man venter seg, ikke uten grunn, store ting av ham. Åpningskonserten hans i Tonhalle siste dag i oktober fikk strålende kritikker. Man venter ikke minst at han skal gjøre Nordens musikk mer kjent for sveitserne.
Men Järvi har også sans for fransk musikk, i særdeleshet Dutilleux og Messiaen. Slik er da også hans første innspilling med Tonhalle-orkesteret viet Messiaen. Ikke den Messiaen vi kjenner fra etterkrigstiden, men verk fra 1930-33, dvs. skrevet da han var ca. 22 til 24 år! Merkelig nok er det, iallfall for mitt øre, ikke så stor forskjell mellom disse verkene og de senere. Det første verket, «Den lysende graven», har det karakteristiske Messiaen’ske skinn over seg (spor 1). Skinnende eller rislende klanger er det også «Offerseremoniene» med satsene Korset, Synden, Nadverden (spor 2). Som et underlag her og i de andre verkene hører vi gregoriansk sang.
Et unntak fra de katolsk-inspirerte meditasjonene er «Un sourire» (Et smil), spor 3. Dette er skrevet i 1989, til Mozart som Messiaen elsket. Men hadde vi ikke hatt Messiaens egne kommentarer til dette verket, ville det vært vanskelig å forbinde det med Mozart.
Arnfinn Bø-Rygg
4.12.2019
Messiaen: Le tombeau resplendissant; Les offrandes oubliées, Méditation symphonique; Un sourire; L’ascension, quatre méditations symphoniques. Tonhalle-Orchester Zürich, dir.: Paavo Järvi. Utgitt på Alpha-classics.
Den estetiske dirigenten Paavo Järvi, sønn av Neeme Järvi, er nylig blitt sjefdirigent for Tonhalle-Orchester i Zürich. Man venter seg, ikke uten grunn, store ting av ham. Åpningskonserten hans i Tonhalle siste dag i oktober fikk strålende kritikker. Man venter ikke minst at han skal gjøre Nordens musikk mer kjent for sveitserne.
Men Järvi har også sans for fransk musikk, i særdeleshet Dutilleux og Messiaen. Slik er da også hans første innspilling med Tonhalle-orkesteret viet Messiaen. Ikke den Messiaen vi kjenner fra etterkrigstiden, men verk fra 1930-33, dvs. skrevet da han var ca. 22 til 24 år! Merkelig nok er det, iallfall for mitt øre, ikke så stor forskjell mellom disse verkene og de senere. Det første verket, «Den lysende graven», har det karakteristiske Messiaen’ske skinn over seg (spor 1). Skinnende eller rislende klanger er det også «Offerseremoniene» med satsene Korset, Synden, Nadverden (spor 2). Som et underlag her og i de andre verkene hører vi gregoriansk sang.
Et unntak fra de katolsk-inspirerte meditasjonene er «Un sourire» (Et smil), spor 3. Dette er skrevet i 1989, til Mozart som Messiaen elsket. Men hadde vi ikke hatt Messiaens egne kommentarer til dette verket, ville det vært vanskelig å forbinde det med Mozart.
.jpg)
Comments